|
Heia på deg – god søndag!
2022 STARTET MED debatt om hvor nordnorske ledere bor. Nord-Norge blir fjernstyrt sørfra, hevdet fylkesrådsleder Tomas Norvoll i NRK. Temaet har også vært på agendaen i Dagens Medisin, hos Nordlys og NRKs Helgemorgen.
Det er lett å være enig i at det er uheldig hvis alle toppsjefer i Helse Nord bor sørafor. Når Siri Tau bytter jobb fra Finnmarkssykehuset til Nordlandssykehuset, vil jakten på ny toppsjef til Finnmark følges tett. Og det bør finnes kandidater i nord.
Men hvor lurt er det å fremstille et Nord-Norge som blir fjernstyrt? Og bare snakke om et lite utvalg offentlige jobber? Toppledere i Nord-Norge bor stort sett i nord, svarte jeg i Nordlys.
HAN TAR FOR hardt i, mente også politisk redaktør Skjalg Fjellheim om Norvoll. – Norvoll etterlater et inntrykk av at ledere fra andre deler av landet ikke er ønsket i nord, skrev Fjellheim.
Og her nærmer vi oss kanskje noe av essensen. For å dra en parallell til en annen debatt: I fjor fikk Peder Kjøs og Frode Thuen mye kjeft for å snakke om markedsverdi på sjekkemarkedet. Uten å ta akkurat den diskusjonen opp igjen, er det noen paralleller.
Skal Nord-Norge lykkes som bo– og arbeidsregion er vi avhengig av å fremstå attraktiv. Hvor godt landsdelen lykkes, avhenger derfor av denne «markedsverdien». Til hver enkelt arbeidsgiver, hvert enkelt sted – og summen av dette utgjør landsdelens attraktivitet.
DET ER I det bildet en kan spørre om hvor lurt det er å rope om fjernstyring sørfra. I verste fall oppnår vi to ting på en gang: Å fremstille Nord-Norge som en stakkarslig landsdel med lua i hånda. Og skremmer bort de som faktisk vurderer å flytte nordover.
Mye tyder på at unge voksne nordlendinger er lei av dette bildet. I 2019, i en tid med strid om fylkesreform og distriktspolitikk, kom prosjektet «Unge stemmer» fra SNN med et sterkt signal. Og oppfordring om å gå «fra offerrolle til skapertrang».
Det betyr selvsagt ikke å holde kjeft. Men politikere som gjennom mange år har brukt mest energi på å snakke om hvor dårlig det går i nord, bør i det minste være bevisst hvilken effekt det kan ha.
Det er litt som på, ja, sjekkemarkedet: Den som har lav selvtillit, syter og klager, fremstår sjelden særlig attraktiv. En får neppe høyere markedsverdi av det. Eller flere som banker på døra.
OG DETTE ER særlig viktig i en tid der mange kan ta med seg jobben hvor som helst. Også på Heia Nord-Norge har vi lest om unge voksne som flytter hjem – der én har fått drømmejobben i nord, og den andre tar med seg jobb nordover.
Til debatten om pendling hører det også med at mange også ser muligheten til å bo i nord, men pendle til jobb i for eksempel Oslo. Et mer fleksibelt arbeidsliv gir mange muligheter for Nord-Norge.
Men vi kan neppe være for bare den ene siden av dette bildet. Vi må leve med at noen helt eller delvis vil pendle inn til nord, for en periode. Så bør målet være å bygge en så attraktiv landsdel som mulig. Slik at flest mulig også velger å flytte nordover for å bo her.
DET MANGLER I alle fall ikke på jobber for den som vil se nordover. En av historiene vi har fortalt på Heia Nord-Norge i januar handler om Narvik-selskapet Probotic, som utvikler en autonom undervannsdrone til bruk i oppdrettsbransjen.
Nå søker selskapet elektronikkingeniør, som kan bli med på den videre utviklingen av produktene. Det tror vi mange har lyst til!
ET ANNET SELSKAP du kan lese om er Nilsson Haras. Fra den spede start i en kjeller på Andøya har selskapet vokst til å bli den største rørleggerbedriften i Vesterålen. Og nå vil de de bli flere.
NOEN BEDRIFTER ER mer enn bare en bedrift – de er historie. Vesteraalens på Sortland er et godt eksempel. I 110 år har de produsert fiskeboller. Selskapet har store planer fremover, og søker nå administrerende direktør for å lede veien videre.
FLERE ANDRE JOBBER verdt å nevne akkurat nå:
Helt til sist: En oppfordring om å sjekke ut stillingsannonsen fra Kvarøy Fiskeoppdrett. Ikke bare fordi jobben som controller er spennende. Men vel så mye til inspirasjon for hvordan man kan fortelle en historie om en bedrift og et sted på 120 sekunder video.
HVA HAR ELLERS skjedd i nord den siste tida?
Her er noe av det vi har plukket opp gjennom årets første uker:
1. EUROPAS STØRSTE E-SPORTSENTER, på Andøya? Intet mindre er planen til Bjørn Myreze og Anja Helen Fagerli, i samarbeid med giganten Epic Games. Les mer hos NRK!
2. FREYR NÆRMER SEG: Byggingen av den første fabrikken på Mo i Rana er i full gang, og før 2022 er over skal de første battericellene være produsert. Snart lyser Freyr også ut flere stillinger lokalt, kan vi lese i Rana Blad.
...og apropos: Ved Northvolts batterifabrikk i Skellefteå jobber det allerede 2000 personer. Nå skal selskapet ansette 300 til.
3. SKAL STYRKE OMDØMMET: Og et annet apropos, om attraktive steder. Mo i Rana er blant dem som jobber mye med dette. Iselin Breirem er ansatt som prosjektleder i Rana Utvikling, med ansvar for nettopp omdømme og attraktivitet.
4. SATSER PÅ TANG: Trioen Anne Marit Bjørnflaten, Renate Larsen og Ole-Hermann Strømmesen har etablert selskapet Oceanfood, som har ambisjoner om produksjon av tang og tare. En næring med enorme muligheter, sier de til Nord24.
5. MANGE LEDIGE JOBBER: Både Fremover og Lofot-Tidende har den siste tiden skrevet om mange ledige stillinger i regionen. Heia Nord-Norge har uttalt seg i begge saker, og påpeker det som mange lesere her vil vite: Hvor raskt man kan få lederansvar i nord.
6. MEN HVOR SKAL de bo? Og er det mulig å bygge der folk vil bo? Nei, mener eiendomsmegler Fredrik Bakkejord. Overfor Lofotposten hevder han at regionen går glipp av innbyggere og tilflyttere, fordi det er umulig å få bygge boliger utenfor sentrum.
ET SISTE TIPS: Gjennom 24 dager før jul samlet vi mange gode råd i Heia Nord-Norges adventskalender på sosiale medier. Fikk du de ikke med deg? Alle lukene finner du fortsatt på hnn.no, Linkedin eller samlet her på Facebook.
|
